Hva er tics?

Oppdatert: 23. sep. 2021

Tics er ganske vanlig hos barn, og ofte forsvinner de av seg selv etter litt tid. Med ganske vanlig mener jeg at omtrent ett av fem barn har perioder med lette forbigående tics. Dette er en helt vanlig del av normal utvikling.


Tics er sammentrekninger i musklene, som skjer ukontrollert, og gjerne flere ganger etter hverandre.


Disse sammentrekningene lager bevegelser i kroppen eller de lager lyder fra hals og munn.


Tics i form av bevegelser kalles motoriske tics og tics i form av lyder kalles vokale tics.


Ticsene kan oppstå i enkelte muskler, eller i flere muskler på en gang.


Enten samtidig, eller som en serie av sammentrekninger i ulike muskler.


Alle tics har sitt opphav i normale bevegelser, men skiller seg fra normal atferd ved at bevegelsene eller lydene ikke passer til situasjonen personen befinner seg i.


Ulike typer tics

Tics kan deles inn i ulike kategorier. Disse kategoriene er:


  • Enkle motoriske tics

  • Komplekse motoriske tics

  • Enkle vokale tics

  • Komplekse vokale tics


Listene under er ikke utfyllende, men ment som eksempler på ulike typer tics.


Det finnes nærmest ingen grenser for hva som kan være tics, og i teorien kan alle fysiske bevegelser og lyder være tics.


Enkle motoriske tics

Enkle motoriske tics er enkle bevegelser som kommer plutselig, raskt og ufrivillig.


Eksempler på enkle motoriske tics er:


  • Å blunke med øynene

  • Grimaser i ansiktet

  • Å trekke på skuldrene

  • Skjære tenner

  • Kaste med hodet

  • Lage trutmunn

  • Stryke håret vekk fra panna

  • Gni seg i øyet

  • Smatte

  • Riste på skuldre, armer eller bein

  • Stramme magemusklene

  • Vri kroppen


Komplekse motoriske tics

Komplekse motoriske tics (også kalt sammensatte motoriske tics) er mer langsomme bevegelser, og kan fremstå som mer formålsrettet enn enkle motoriske tics.


Disse ticsene kan være vanskelig å skille fra normal atferd eller fra tvangshandlinger.


Eksempler på komplekse motoriske tics er:


  • Hoppe

  • Bite på ting

  • Fikle med klærne

  • Slå

  • Lukte på ting

  • Berøre seg selv eller andre

  • Tromme med fingrene

  • Bite innsiden av munnen

  • Rive i stykke papir

  • Lage kyssebevegelser


Enkle vokale tics

Enkle vokale tics er meningsløse lyder. Ofte av kort varighet, men de kan også var over noe tid.


Vi kan skille mellom vokale tics og “vanlige” lyder ved at tics gjerne gjentas flere ganger, enten over kort tid, eller over et lengre tidsrom.


Eksempler på enkle vokale tics er:


  • Hosting

  • Snufsing

  • Piping

  • Hyl

  • Grynting

  • Bjeffing

  • Snorkelyder

  • Korte lyduttrykk som kan minne om spedbarns babling: ho-ho / ba-ba etc.

  • Dyrelyder


Komplekse vokale tics

Komplekse vokale tics (også kalt sammensatte vokale tics) er på samme måte som for de motoriske ticsene mer meningsfylte enn de enkle ticsene, og kan gi inntrykk av at personen mener det som blir sagt, eller lager lydene med overlegg.


Eksempler på komplekse vokale tics er:


  • Lyder som avbryter talen (kan likne på stamming)

  • Gjentakelse av ord eller setninger – enten av seg selv eller andre (palilali og ekkolali)

  • Endringer i stemmeleie (Mange med Tourettes syndrom snakker unaturlig høyt)

  • Unaturlig taleflyt (gjentakelser, pauser i talen)

  • Utbrudd av upassende eller obskøne ord eller uttrykk (Koprolali eller NOSI)


Tics i endring

Tics kan endre seg over tid, både i styrke og hyppighet.


Mange med tics kan oppleve perioder med mindre eller ingen tics. Andre har tics omtrent hele tiden.


Vanligvis opplever barn tics først i 5-6 års alder, med de kan starte tidligere.


Det finnes tilfeller hvor ticsene har oppstått ved 18-24 måneders alder.


Ofte starter ticsene som motoriske tics i ansiktet, og flytter seg deretter videre ut i skuldre, armer og bein.


Vokale tics oppstår gjerne et par år etter de motoriske ticsene.


Det finnes også mange eksempler på at de vokale ticsene har oppstått først, og det finnes mange variasjoner i hvordan tics starter og utvikler seg.


Det er umulig å si noe nøyaktig om fremtidig utvikling av tics på individnivå.


Tics utvikler seg gradvis. Ofte starter ticsene som bevegelser i ansiktet i form av blinking med øynene eller grimaser.


I starten kan ticsene være forbigående, og bli borte igjen.


Hos de som har kroniske tics eller Tourettes syndrom vil ticsene komme tilbake i løpet av relativt kort tid.


Det er sjelden tics kommer brått og plutselig.


Som regel er ticsene på sitt mest intense og omfattende i 10-12 års alder, og reduseres deretter i løpet av tenårene.


Mange som har tics før de er 10 år gamle har mye færre, og mindre alvorlige tics innen de fyller 18 år.


Jenter med Tourettes syndrom kan oppleve en økning i ticsene i forbindelse med menstruasjon, og det oppleves en økning i utfordrende og seksualisert atferd hos mange jenter under menstruasjonen.


Selv om mange opplever en reduksjon i ticsene etter ungdomstiden, vil mange beholde andre vansker knyttet til ticslidelser.


Eksempler på slike vansker er tvangstanker, nedstemthet/depresjon og angst.


For mange med ticslidelser vil disse vanskene være en større utfordring enn ticsene, særlig i voksen alder.


Det ser ut til å være en sammenheng hvor alvorlige tics i barne- og ungdomsalder antyder mer alvorlige tilleggsvansker.


Tics om natten

Noen har tics i søvne, men ikke alle.


Det er vanlig at de som har tics i søvne har midlere og færre tics mens de sover.


De kan likevel være preget på dagtid av at kroppen aldri får hvile, og være mye slitne eller ha kroppslige plager.


Personer med tics som ikke ticser i søvne kan også oppleve kroppslige plager og belastninger av mange og hyppi